– Der det er spenning, er det læringspotensiale

 – Der det er spenning, er det læringspotensiale

 

Trosopplæring i en menighet handler ikke bare om hva trosopplæringsmedarbeideren gjør. Det å lære bort trospraksis og teori er noe som hele staben bør ta del i. Fersk forskning viser at et bredt samarbeid gir gode resultater.

Tekst: Siv Thompson Foto: Øyvind Ganesh Eknes/Ganeshfoto

Trosopplæringskonferansen 2018 arrangerte to ganger seminaret Vår trosopplæring der MF-forskerne Tron Fagermoen, Astrid Sandsmark og Morten Holmqvist delte forskningsresultater med seminardeltakere.

Tett på to staber
På konferansen fortalte Sandsmark og Holmqvist om sine funn etter å ha fulgt to staber gjennom to år. Dette ga grundig dypdykk i menighetens samarbeid og hvordan de forholdt seg til hverandre. Og hundre prosent enighet i en stab, er ikke nødvendigvis et gode.

– I staber der det er spenning, er det læringspotensial, det er her det er mulig å gjøre noe. Dype konflikter blir jo noe annet, men de gode spenningene er verdifulle for å komme videre og nå nye mål sammen i staben, forteller Holmqvist.

Særlig undersøkte de hvordan Tårnagenthelg ble gjennomført.

– Hele staben bidro på fredagen og oppstarten på helga, og dette ble god «teambuilding». Men utviklingen i forkant skjedde gjennom kjøreplanen for helga. Da staben tok tak i fjorårets kjøreplan for å se hva som skulle endres, forsvant «den røde tråden» til arrangementet. Så selv om man kanskje i utgangspunktet hadde startet med tiltak fra sentralt hold (Kirkerådet), hadde det endret seg, og kjernen i arrangementet ble borte.

Ett prosjekt med to prosjektledere
En annen side ved trosopplæringsarbeidet mange kjenner seg igjen i, er at presten og trosopplæringsmedarbeideren ikke alltid jobber parallelt.

– Mange av tiltakene har to prosjektledere, trosopplæringsmedarbeideren som leder alt fram til gudstjeneste, så overtar presten når man kommer dit. Vi så også at det var ulik motivasjon hos trosopplæringslederen og kapellanen for å gjennomføre tiltak i menigheten. Og dette er viktig å vite om og å snakke om. Tipset er å involvere alle i hvorfor man gjør det man gjør. Vi hørte for eksempel om en menighetssekretær som ikke ante hva «legoklubb» handler om og hvorfor kirken skulle arrangere det. Når hun fikk vite hva det var og hvorfor man inviterte barna til klubben, var det selvfølgelig mye lettere for sekretæren å være med og drive reklame for tiltaket. Får nå visste hun hvorfor menigheten gjorde det, fortsetter forskeren.

Ta treårs-sjekken
I rapportene under kan mye teori leses og praktiseres. Men på konferansen var det i alle fall ett råd alle kunne ta med seg hjem: Ta et skritt tilbake på tiltakene dere har gjennomført flere ganger, kanskje hvert tredje år, og se om noe bør endres. Gå gjennom de ulike tiltakene, og ikke bare revider kjøreplanen fra i fjor. Og bruk spenningene i staben på en god måte, avsluttet Sandsmark og Holmqvist.

Prester må bli bedre på pedagogikk
Sokneprest i Slemmestad og Nærsnes, Marita Bjørke Ådland, deltok på seminaret. Hun var i mange år lærer i videregående skole, og er klar på hva presteutdanningene må få på læreplanen.

– Pedagogikken må få større plass i presteutdannelsen. Prestene må også ut og bygge relasjoner. Vi prester må være med på tiltak og være helt «nedpå». Hvis ikke prestene er med og tar tak i trosopplæringen, der vi får medlemmer gjennom dåp og i forbindelse konfirmasjon, mister vi hele grunnlaget vårt for det vi driver med. Dette er særlig viktig nå som vi ikke lenger får fødselsmeldinger tilsendt.

Viktig forskning for trosopplæringsarbeidet
Kirkerådet har i perioden mars 2015 – mars 2018 hatt en treårig rammeavtale med Det teologiske Menighetsfakultet (MF) om forskning på trosopplæringsreformen i Den norske kirke.

Kristine Aksøy er seksjonsleder i Kirkerådets Seksjon for barn, unge og trosopplæring, og hun har stor nytte av forskningen som er gjort på hennes fagfelt.

– At trosopplæringen følges av en gruppe forskere som ser på ulike sider av reformen over et lengre tidsspenn bidrar til utvikling og kompetanseutvikling i kirkens arbeid med barn og unge. Forskningsbasert kunnskap gir et solid grunnlag for både ledelse, utvikling av materiell og praktisk trosopplæring i menighetene, sier Aksøy.

Tilgjengelig kunnskap
Så langt er følgende rapporter overlevert Kirkerådet:

Prosjekt 1: Karlegging av undervisningsansatte

«Kompetanse, utdanning og motivasjon: en kartlegging av undervisningstjenesten i Den norske kirke.» Helene Horsfjord, Torgeir Sørensen, Gunnar Heiene, Heid Leganger-Krogstad og Morten Holmqvist, 2015

Prosjekt 2: Bibelen i trosopplæringen – barns og unges læring i trosopplæringen

«Bibelen i utvalgte lokale trosopplæringsplaner i Den norske kirke. Bibeltekster i trosopplæringen – analyse av lokale planer.» Ann Midttun, Hanne Birgitte Sødal Tveito og Kristin Joachimsen, 2018

Prosjekt 3: Samarbeid i trosopplæringen

«Vår trosopplæring? Stab, samarbeid og trosopplæring» Astrid Sandsmark og Morten Holmqvist, 2018

Prosjekt 4: Teologi i støpeskjeen

«Teologier i trosopplæringen» Tron Fagermoen og Solvor Mjøberg Lauritzen, 2018

To rapporter kommer høsten 2018:

Hvordan foregår bibelundervisningen?

Hvilken læring foregår blant barn og unge når de møter bibelundervisning?

 

Rapportene kan lastes ned fra mf.no