Trygg prat om seksualitet i kirken

Trygg prat om seksualitet i kirken

 

Kirker over hele landet er gjennom året fylt med konfirmanter og unge ledere, med ungdom og voksne. Ungdomskulturen er i stadig endring, og er på sett og vis mer seksualisert enn noen gang. Så hvordan skal man møte ungdom rett, og ha en god bevissthet om grenser og sin egen rolle – når man er leder?

Tekst: Siv Thompson Foto: Øyvind Ganesh Eknes/Ganeshfoto

Dette var tema på seminaret Ta praten! på Trosopplæringskonferansen 17. oktober. Tore Holte Follestad fra Sex og samfunn og Dina Willemse og Silje Letmolie fra Kirkelig Ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep engasjerte de mange fremmøtte.

Var alt bedre før?
Tore Holte Follestad fra Sex og samfunn problematiserte om det egentlig er så mye verre i dag, slik det er lett å få innrykk av.

– Er egentlig alt så ille? Vi hører om bildedeling, at de unge har mange partnere, at kjønnssykdommer florerer, det kan virke som alt har gått bananas. Og dette foregår jo. Men ting er gjerne ikke så ulikt for den enkelte. Forskjellen er at mange unge er ensomme, mange rapporterer at de ikke har en fortrolig venn. Det er dette de unge i dag sliter med.

Ask Google?
Det er en stor forskjell på hvordan oppveksten var for dagens voksne og ledere sammenlignet med dagens barn og unge. Den heter internett.

– Seksuelt frustrerte og ensomme unge dukker ned i Google, og da får man ofte porno til svar. Og det serveres uten mulighet til å diskutere eller spørre «er dette klokt? Er dette bra for meg?». Norske ungdommer er blant de i verden med best tilgang til smarttelefoner og nettbrett. Det er for sent å begynne med seksualundervisning i konfirmasjonsalderen når barna støter på dette før de er ti, sier Holte Follestad.

Din egen rolle
Så hva trengs for å snakke om seksualitet med barn og unge? Rådgiveren er opptatt av at man må ta på seg en profesjonell rolle. For uansett om man er frivillig eller ansatt i kirken, får man en bestemt rolle.

– Det forventes noe av deg, den du snakker med og de du jobber sammen med, forventer noe av deg. Alle som møter deg skal føle seg sett og ivaretatt, det må ikke gjøres så komplisert. Og hvordan ta opp seksualitet med de unge uten å virke som en gammel gris? Det ungdom trenger er voksne som bryr seg, som stiller spørsmål og viser at de er interessert og engasjert, sier han.

Holte Follestad lister opp noen egenskaper en god samtalepartner må ha: Være trygg i situasjonen, være klar over eget språk, være klar over egen kropp og ansiktsuttrykk og være klar over egne holdninger.

Samtaletips
Sex og samliv har laget ei nyttig liste med tips til hvordan man forbereder seg til samtaler om seksualitet:

  • Hva vet jeg om kulturen i gruppa? Vit om det er et problem med mye bildedeling, mye seksuell utprøving
  • Har jeg den kompetansen som trengs? Gjør forarbeid, vær forberedt
  • Føler jeg meg trygg på min egen seksualitet? Vær troverdig i det du sier om for eksempel å være fornøyd med egen kropp.
  • Trenger jeg noe teknisk utstyr/ressurser for å vise noe? Vær trygg, øv gjerne, vær sikker på at du for eksempel kan vise video om du skal gjøre det, så slipper du å være bekymret for at du ikke får det til
  • Hva vil ungdommene lære noe om vs. dine egne behov for å fortelle noe bestemt? Ha ører for hva de vil vite, ikke bare tenk på hva du ønsker å formidle
  • Får du spørsmål du ikke vet hva du skal svare på? Det er alltid ok å si at du ikke vet, men du skal finne ut og komme tilbake med svar
  • Hvilke ord bruker du, er det «vi» og «de»? Snakker vi om «de homofile», «de med HIV»? Dette skaper distanse. Si heller «de av oss som er homofile», «de av oss som har blitt utsatt for overgrep»
  • Det gode vs. det onde – hva får fokus? Det er lett å snakke om at «du kan bli gravid av sex», «uten beskyttelse kan du få kjønnssykdommer». Det er vanskeligere å snakke om hvordan få deg kjæreste, hvordan ha det godt med partneren, hva skal til for at du skal være en god ektefelle – men dette er ofte det viktigste!
     

Kirkens egen kompetanse
Kirkelig Ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep har utformet ressurser for ansatte i kirken. Blant annet har de laget veiledninger for innhenting av politiattest fra frivillige og mal for ledererklæring. Dette kan selvfølgelig tilpasses lokalt. I tillegg har Ressurssenteret laget undervisningsopplegg med manuskript med ulike moduler, informasjon, øvelser og caser.

Silje Letmolie fra Ressurssenteret sier de har ett klart ønske.

– Vi vil skape trygge rom for trosopplæring og ungdomskulturer i Den norske kirke og andre kirkelige virksomheter, og jobber for å øke bevisstheten omkring overgrep og krenkelser. Og vi vet at når man innhenter politiattest, gir det en høyere barriere for å gjøre overgrep.

Dessverre viser undersøkelsen KA og Kirkerådet har gjennomført at bare om lag ett av tre fellesråd henter inn politiattest fra frivillige medarbeidere. Det håper Ressurssenteret å endre holdninger og atferd rundt med blant annet en video der humor og gjenkjennelse er gode virkemidler.

Les om ressurser for tryggere trosopplæring på senterets hjemmeside og se videoen «Det er svar underveis, Britt» på Facebook her.