Hva gjør DU med andre?

Hva gjør DU med andre?

Marco Elsafadi, den tidligere basketballspilleren med røtter fra Palestina og Libanon, er invitert til å breie seg på hovedscenen på Lillestrøm. Han er ikke bedre enn du oppfatter han – om vi skal ta han på ordet.

Elsafadi var «last man standing» i Mesternes mester i vår og lever av å reise rundt som anerkjent inspirator. Han ble kåret til Årets forbilde på Idrettsgallaen i 2006, for sitt engasjement på og utenfor banen. I mange år jobbet Elsafadi tett med unge som faller litt utenfor, gjennom prosjektet New Page, og det er blant annet hans erfaringer fra dette han vil dele med deltakerne på Trosopplæringskonferansen.

- Hvem er det som har definisjonsmakten – hvem er det som bestemmer hvem du er? Det er så lett å si at «jeg driter i hva andre synes om meg, jeg er sånn jeg er, take it or leave it». Det er ikke sånn det fungerer. Hvis alle synes du er en dårlig sjef, eller en teit kompis, er det jo det du er, selv om selvbildet kanskje sier noe annet.

Han forteller engasjert om hvordan han lærer de unge at de må ta ansvar selv. 

- Ungdommene må forstå at de har en enorm makt i sitt eget liv. Det er jo slik at det du sier og det du gjør må være i samsvar med det bildet du vil at andre skal ha av deg. Og dette gjelder selvfølgelig alle, ikke bare barn og unge.

Vær den ene
37-åringen er Unicef-ambassadør for «Du kan være den ene». Prosjektet handler om å være den ene troverdige voksenpersonen, den som våger å bry seg. Dette kan være den avgjørende personen i et menneskes liv, den som gjør livet verdt å leve når alt er vondt.

- Jeg har snakket mye med enslige mindreårige asylsøkere og kan til en viss grad forstå hva de har vært gjennom. Jeg var bare 10 år gammel da jeg reiste ei uke alene sammen med søsknene mine fra Berlin til Norge. Da var det eldstesøstera mi på16 som hadde ansvaret for oss, og vi måtte komme oss alene fra mamma i Tyskland til vi ble gjenforent med pappa som hadde søkt asyl i Norge. Dette er jo ikke mye i forhold til noen av de mindreårige asylsøkere som reiser alene i halvannet år, men er likevel noe som jeg aldri vil glemme.

Mannen, som signerer sine eposter med Relasjonshøvding, er opptatt av at medarbeiderne i kirken også ansvarliggjør de unge.

- Barna tåler klar tale. De tåler mer konfrontasjon enn det vi ofte utsetter dem for, fordi vi er så redde for å såre noen. Men dette skal vi gjøre med verdighet! Jeg er opptatt av at alle skal bli sett og respektert, også de som med all mulig kroppsspråk er avvisende til det jeg sier og gjør. På konferansen vil jeg gi konkrete tips og lære bort noen kommunikasjonsverktøy.

Kirkekjær muslim
Marco Elsafadi er muslim. Men foreldrene hans sendte han til kirken både i Berlin og da han kom til Kragerø, for de var opptatt av at han skulle lære om Gud og om andre religioner. Elsafadi mener han har vært mer i kirken enn i moskeen, og han har veldig sans for arbeid som gjøres av kirken rundt omkring i landet.

- Kirken er bra fordi den skaper mange tilbud til barn, å sysselsette barn i positive aktiviteter i sunne rammer er bra – uansett tilbud eller aktivitet. Dette er en arena der det jeg formidler passer godt inn. All type tro er ment for bevisstgjøring av ansvar overfor hverandre, så mitt budskap er universelt. Og så er det jo alltid hyggelig å bli spurt!


Foto: Paul Bernhard