Kirken tar grep mot rasisme

Kirken tar grep mot rasisme

Fremmedfrykt og fordommer var tema for et av seminarene på Trosopplæringskonferansen.

Tekst: Kristin W. Jørgensen, KPK

Nytt undervisningsmateriell skal lære konfirmanter å arbeide mot fremmedfrykt og fordommer.Trosopplæringen i Den norske kirke har fått et nytt tilskudd. Nå skal konfirmantene i kirken få kjenne på kroppen hvordan fordommer er destruktive. De skal også lære å gjenkjenne og avsløre fordommer og myter om «de andre», de skal finne måter å skape stolthet om sin egen tro på - som ikke gjøres på bekostning av andre - og være bevisst ansvaret kristne har til være med på å skape trygge lokalsamfunn. Detrialet til konfirmantene. Mele skal også et nytt tilskudd. Nå skal konfirmantene få rfattet materialet til konfirmantene. MelDet forteller Steinar Ims, som er prest og daglig leder i Kirkelig dialogsenter. Ims har, sammen med Iselin Jørgensen, forfattet det nye materialet til konfirmantene.

     Det er Kirkelig dialogsenter og Den norske kirke, Mellomkirkelig råd som har gitt ut heftet «Homo-hore-jøde-terrorist-svarting» – sier vi. Heftet har fått undertittelen «Ressursmateriell om antisemittisme, islamofobi og antisiganisme til bruk i Den norske kirke». Materiellet har form av en bok som inneholder tekster om kristen tro, historie, andre kulturer og religioner enn kristendommen, samt noen tegneseriestriper og praktiske oppgaver.
– Hva ligger i ordene antisemittisme, islamofobi og antisiganisme?

– Det dreier seg om hat som rammer henholdsvis jøder, muslimer og rom og romanifolk (sigøynere og tatere) ganske enkelt fordi de tilhører en av disse gruppene. 

Rasisme og mobbing
I arbeidet med materialet ble det tatt utgangspunkt i forskningsfunn fra Oslo-skolene. Disse funnene viser at det finnes mange elever som opplever rasisme, diskriminering eller mobbing på bakgrunn av for eksempel tro eller nasjonal tilhørighet utenom den norske, kan Ims fortelle.

– Vi vet også at skjellsordbruken i skolene og blant ungdom er utbredt. Dette mener vi også er en oppgave for kirken å gjøre noe med, sier Steinar Ims. Han sier videre at

funnene fra Oslo-skolene om rasisme og mobbing, samt funnene fra ulike andre rapporter og undersøkelser fra blant annet Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret), særlig knyttet opp til antisemittisme i skolene, gjorde at deres dialogpartnere i Det Mosaiske Trossamfund utfordret Mellomkirkelig råd på hva kirken gjorde med disse problemene.
– Mellomkirkelig råd tok utfordringen og ga oss i Kirkelig dialogsenter i oppdrag å utvikle et materiell som tematiserte nettopp antisemittisme, islamofobi og antisiganisme. Vi mente ut fra våre erfaringer med dialog at de tre temaene identitet, identifisering av egne fordommer og gjestfrihet var en måte å møte disse problemstillingene på. Hvert verksted, det er sju av dem, består av ulike øvelser og av et avsluttende bibelstudie. 

En kristenplikt å lære opp
– Hvordan passer dette materiellet i trosopplæringen i Den norske kirke?

– Vi har en kristenplikt til å lære opp oss selv og våre konfirmanter til å ta et oppgjør med egne og andres fremmedfrykt, fordommer og rasisme. I beste fall kan konfirmantene korrigere presten etter gudstjenesten om han eller hun bruker betegnelsen «jødene» i negativ kontrast til «de kristne», eller de kan være med på å få slutt på skjellsordbruk i skolehverdagen. Kirken har også en lang og svært vanskelig historie overfor jøder, muslimer og rom og romanifolk som den må ta på alvor. Denne historien forplikter oss, sier Ims. Han mener at kristen tro ikke læres eller utvikles innenfor kirkerommets fire vegger, men i møte med den hverdagen som hver enkelt lever i.
– Tar vi ikke det på alvor, blir kirken irrelevant for våre konfirmanter. Møter mellom forskjellig troende er kanskje det mest utviklende vi kan gjøre for vår egen tro. I det respektfulle møtet med andre lærer vi oss selv å kjenne.

Hatytringer på nett
– Har vi rasisme i Norge?

– Det er ingen tvil om at vi har rasisme i Norge i dag. Nettdebatter og blogger er fulle av hatytringer som er rasistiske. Tydeligst ser vi det kanskje på måten rom blir møtt på gjennom media og i måten vi behandler dem på. Mange av våre vanlige sperrer i omtale av andre mennesker har av en eller annen grunn forsvunnet i den destruktive debatten om rom i Norge i dag. I høst har det også vært tydelige muslimfiendtlige handlinger knyttet opp til moskeer på Østlandsområdet, og antisemittiske trusler har kommet til overflaten i forbindelse med for eksempel markeringen av Krystallnatten (Novemberprogromen i Tyskland i 1938). Materiellet vi har utviklet er nok dessverre mer aktuelt enn på lenge, mener Ims.

Nedarvede forestillinger
– Er dere overrasket av noe dere har funnet i arbeidet med dette materialet?

– Jeg har merket at en del nedarvede forestillinger sitter dypere i språket mitt enn jeg hadde forestilt meg. Det er vanskelig å droppe gruppebetegelser - og nyansere ord som «jødene» eller «muslimene». Vi har lett for å sette grupper opp mot hverandre som for eksempel «vi kristne gjør slik i motsetning til muslimene...». Det finnes kristne og muslimer, men ikke i bestemt form som «de kristne» og «muslimene», sier Ims. Han er også overrasket over at vi ikke i enda større grad er ydmyke overfor det faktum at Den norske kirke representerer majoriteten i Norge.
– Det innebærer et stort ansvar for å lytte oss inn på hvordan resten av befolkningen - de mange minoritetene - har det i samfunnet. Jeg er også blitt enda mer takknemlig overfor alle enkeltmennesker og grupper av mennesker fra alle minoritetene som har tatt ansvar for å gjøre Norge til et godt land å bo i.